Double-click to select video
Kritikerfavoritten
er en eventyrfilm helt
utenom det vanlige
er en eventyrfilm helt utenom det vanlige
Enkelte filmopplevelser er såpass rike og levende at det føles umulig å skulle putte dem i én enkelt kategori. En slik film er «La Chimera - Fortidens skatter», skrevet og regissert av italienske Alice Rohrwacher, som hylles av prominente regissørkolleger som Martin Scorsese, Bong Joon-ho og Greta Gerwig, og som har blitt kalt «et møte mellom Indiana Jones og Fellini».
«La Chimera» er nemlig både en eventyrfilm, en skakk komedie, en krimfortelling og et kjærlighetsdrama – og mye, mye mer,
Filmen utspiller seg på landsbygda i Toscana på 80-tallet, der den unge, men fallerte britiske arkeologen Arthur (Josh O’ Connor, kjent fra blant annet «The Crown» og «Challengers») leder en fargesterk gruppe med lokale gravplyndrere – tombaroli – samtidig som han prøver å komme over tapet av sin elskede Beniamina.
Når Arthur og hans håndlangere ramler over en unik gravplass, settes imidlertid en serie forviklinger og bisarre opptrinn i sving. Filmens kanskje aller største styrke ligger i den mesterlige kombinasjonen av humor og inderlighet, drøm og virkelighet, liv og død, det hellige og det profane.
Josh O’ Connor spiller arkeolog på dypt vann i den romantiske og absurde krimkomedien «La Chimera - Fortidens skatter», som baserer seg på høyst reell gravplyndring i Italia på 80-tallet.
Selv om «La Chimera» i stor grad er preget av en eventyrlig og tidvis magisk-realistisk tilnærming til eksistensen, er tematikken forankret i det reelle fenomenet som har fått navnet La Grande Razzia – perioden på 80-tallet da italienske gravrøvere for alvor fikk øynene opp for de utallige skattene som lå begravd under bakken.
Disse artefaktene stammer fra den etruskiske kulturen, som hadde sin storhetstid i det nåværende Toscana i Italia 700-400 år før vår tidsregning. Men hvordan kan så mange kunstverk og hverdagsgjenstander fortsatt være intakte flere tusen år senere?
En uutgravd verden
Vi spør Paola Burigana Graff, som ikke bare er kunsthistoriker og -formidler ved Nasjonalmuseet, men i tillegg selv kommer fra Italia.
– Det er en rik kulturarv og mange kunstskatter som fortsatt ligger begravd under jorden i hele Italia. Og vi hører stadig om nye utrolige oppdagelser! Sist jeg var i Roma for å besøke en venninne, var det et supermarked som hadde måttet flytte fiskedisken fordi de hadde funnet mosaikk der sluket var plassert. Hver gang de skal bygge eller grave noe, dukker det opp et arkeologisk funn. Det er kanskje frustrerende for innbyggerne, men veldig fascinerende for oss kunsthistorikere.
I området der filmen utspiller seg, det tidligere Etruria, er det gode grunner til at denne kulturarven er spesielt rik, forteller Graff.
– For eksempel ble det i år oppdaget en mektig etruskisk grav gjemt bak et overgrodd kratt i det arkeologiske utgravingsområdet San Giuliano, som ligger ved Viterbo nord for Roma. Et enormt og komplett gravkammer med alle kunstgjenstandene og dekorasjoner som var intakte. Helt fantastisk!
Et typisk trekk ved den etruskiske kulturen, som det fortsatt knytter seg mange mysterier til, var nemlig gravplasser – nekropoler.
– Religion var veldig viktig for dem, de hadde mange guder og trodde på livet etter døden. Et folk besatt av døden, men samtidig helt hengitt til livets gleder. Derfor bygde de så digre underjordiske rom, der man ikke bare har funnet kunst og luksusgjenstander som smykker og brosjer, men også hverdagslige ting som kunne brukes i etterlivet. Siden disse rommene har vært beskyttet, er gjenstandene godt bevart, sier Graff.
"Hver gang de skal bygge eller grave noe, dukker det opp et arkeologisk funn."
"Siden disse rommene har vært beskyttet, er gjenstandene godt bevart"
"EN GAVE AV EN FILM som vil endre måten du ser verden på"
THE PLAYLIST
På 80-tallet ble imidlertid plyndringen mer systematisk – et fenomen arkeologene ga navnet La Grande Razzia. Nøyaktig hhardbarkede de involverte i denne aktiviteten var, kunne nok variere, ifølge Paola Burigana Graff.
– Det skjedde i alle fall en økning i plyndringen i denne perioden. Det var lite kontroll, og det var lettere å smugle kunst enn narkotika. Så det som kan ha begynt ganske uskyldig, for eksempel med en bonde som ryddet jord og ramlet over en gravplass, endret seg da det ble klart at det var et stort og lønnsomt marked for disse gjenstandene, sier hun.
I et intervju med The Guardian går Rohrwacher langt i å beskrive «La Chimera - Fortidens skatter» som en politisk film:
– I 2000 år hadde disse hellige artefaktene blitt bevart. De ble sett på som hellige objekter, ikke salgsvarer. Så begynte folk plutselig å raide gravene og templene. Så tombaroli var et lokalt fenomen. Men i et større perspektiv representerer de øyeblikket der kapitalismen ble en del av oss alle.
Begrepet tombaroli vil være kjent for de aller fleste italienere. Tradisjonen med å hente ut verdier fra gravplasser strekker seg helt tilbake til Romerriket, og regissør Alice Rohrwacher har i intervjuer nevnt at hun hørte gamle menn skryte av sine tokt på kafeer i oppveksten.
En politisk
film
En sterk, bevegende og usentimental historie
NRK Filmpolitiet
"JOSH O’ CONNOR gjør en prestasjon som virkelig sitter i kroppen"
LOUD & CLEAR
«La Chimera - Fortidens skatter» hadde premiere på filmfestivalen i Cannes i 2023, der Alice Rohrwacher og filmen mottok hver sin pris, og den har i tillegg blitt nominert til – og vunnet – en rekke andre filmpriser, deriblant Chicago International Film Festival og Telluride Film Festival.
Etter å medvirket i alt fra «God’s Own Country» og «The Crown» til «Emma» og «Challengers» har Josh O’ Connor blitt en av verdens heteste skuespillere, og hans innsats som lengtende, begavet og fortapt arkeolog hylles av kritikerne.
Det gjør også selve filmen: «La Chimera» har fått toppkarakterene slengt etter seg fra blant andre Rolling Stone, The New Yorker, Los Angeles Times, The Independent og The Guardian. Sistnevntes hovedanmelder Peter Bradshaw kaller den «et vilt eventyr som myldrer av liv», og han konkluderer på denne måten:
– Jeg ble ytterst bergtatt av dette triste, kjærlighetssyke eventyret.
Paola Burigana Graff sier seg enig i alle lovordene.
– Jeg synes det er en nydelig, original, spennende, magisk og tankevekkende film – en fantastisk overraskelse! Nå skal jeg se de andre filmene Alice Rohrwacher har regissert.
– Et vilt eventyr som myldrer av liv
