«Hjem kjære hjem» gir et nært og gripende innblikk i eldreomsorgen

hverdagens følsomme kronikør

Regissør Frelle Petersen (født 1980) har det siste tiåret utmerket seg som en av de mest særegne stemmene i dansk film. 

Ideen til «Hjem kjære hjem» fikk Petersen for et par år siden, da han var på besøk hos et eldre ektepar han har kjent i over 20 år. 

– Mannen hadde blitt dement. Jeg hadde sett tegn tidligere, men denne gangen kjente han meg ikke igjen i det hele tatt. Han kjente ikke igjen datteren sin eller barnebarnet heller. Men midt i besøket kom en hjemmepleier, og det var som å se et lys bli tent i ham igjen. Hun stilte spørsmål og lyttet, og han ble plutselig full av liv og samtalelyst. 

Før arbeidet med «Hjem kjære hjem» jobbet både Frelle Petersen og hovedrolleinnehaver Jette Søndergaard som hjemmepleiere for å kjenne på kroppen hvilket press omsorgsarbeidere i Danmark lever under. 

– Det var krevende, men også utrolig meningsfullt. Jeg ble kastet rett inn i intime, sårbare situasjoner. Samtidig var det noe vakkert i å få kjenne på hva tillit betyr, og hvor mye nærhet og menneskelighet som bor i det daglige omsorgsarbeidet, sier Petersen.

«Frøet fra det hellige fikentreet» har i tillegg høstet suverene kritikker fra verdens filmanmeldere, som blant annet kaller den «en ekstraordinær bragd» og «utvilsomt Rasoulofs viktigste film hittil». 

sterk og autentisk

– Den danske produsenten kontaktet meg om å lage en film basert på Dagmar Overby, som er veldig kjent i Danmark, men som ingen i Norge eller Sverige har hørt om. Jeg visste heller ikke hvem det var. Men etter å ha lest om henne, skjønte jeg at dette var en film jeg gjerne ville hoppe på å utvikle.

Tilbudet om å regissere «Piken med nålen» sammenfalt med en annen viktig hendelse i Magnus von Horns liv. 

– Jeg har to barn. Da jeg begynte å lage denne filmen for fem år siden, var en av dem nyfødt. Frykten for at noe skal skje med barna mine, er så sterk at jeg kan ta på den. Jeg kan tenke på det nå og få et følelsesmessig sjokk av det, eller en følelse av å stirre ned i en avgrunn. Den følelsen er noe jeg har forsøkt å ta med meg inn i denne filmen, og som jeg kanskje brukte som en slags grunnmur, sier han.

tok jobb som hjemmepleier

I filmen møter vi 32 år gamle Sofie (Jette Søndergaard), som er skilt og har en 10 år gammel datter. 

Hun får jobb i hjemmepleien og blir umiddelbart knyttet til menneskene hun besøker, som alle har sine skjebner og historier, og hennes empatiske tilnærming til jobben gjør henne populær blant brukerne.    

Sofie finner imidlertid raskt ut hvor presset hverdagen er for de ansatte i hjemmepleien – og hvor vanskelig det er å balansere menneskelig varme og omsorg med jobbens nådeløse krav til effektivitet. 

Petersen sier han har ønsket å vise at debatten om eldreomsorg ofte blir svart-hvit.

– Det er en veldig krevende jobb, men den er også veldig givende. Du får møte masse fantastiske mennesker som har levd et helt liv, har masse livserfaring og virkelig vil snakke med deg. Samtidig er det mange utfordringer knyttet til tidspress og et system som kan være ordentlig hardt, sier Petersen.

At filmen viser fram disse nyansene på mesterlig vis, er kritikerne enige om. Adresseavisens filmanmelder Terje Eidsvåg skriver at «alle som mener noe om eldreomsorg bør se den» og konkluderer på følgende vis:

– «Hjem kjære hjem» er nok den beste filmen om eldreomsorg som vi får se på kino på svært lenge. Delvis fordi det ikke lages mye film om eldreomsorg. Mest fordi den nye filmen til Frelle Petersen er en av årets beste filmer.

jakter det autentiske

Regissøren og manusforfatteren skildrer vanlige folk og deres hverdag på Sør-Jylland, ofte med ikke-profesjonelle skuespillere i rollene. Resultatet er følsomme og autentiske utforskninger av hva det vil si å være menneske og de små og store øyeblikkene som former livene våre.  

– Den amerikanske regissøren Sean Baker snakker om «first time actors», og det synes jeg er et godt begrep. Jeg liker ikke å si amatørskuespillere. Det handler om det autentiske. Mange sier om alle de tre siste filmene mine at «de kunne like gjerne vært dokumentarer».

«Hjem kjære hjem» er siste film i Petersens hjemstedstrilogi, der «Onkel» (2019) og «Resten av livet» (2022), som handlet om henholdsvis gårdsliv og en familie i krise, var de to første filmene. Felles for alle tre filmene er at de har Jette Søndergaard i hovedrollen. 

Regissøren selv er glad for oppmerksomheten «Hjem kjære hjem» allerede har fått

– Vi har hatt spesialvisninger for hundrevis av hjemmepleiere, der den danske eldreministeren også har vært tilstede. Og jeg merker at jeg blir invitert til andre typer programmer, som ikke bare handler om kultur, men også politikk og samfunn. Eldreomsorg angår oss jo alle, enten vi er pårørende eller blir gamle selv. Så egentlig er det rart at denne filmen ikke har blitt lagd før.

«Hjem, kjære hjem» kan ses på kino fra 27. juni.

inspirert av «schindlers liste»

Filmnettstedet Variety beskriver den som «enestående» og «et eventyr for voksne, befolket med hekser og skurker, men hvor samfunnet avsløres som det egentlige monsteret», og i The Guardians anmeldelse sammenlignes Magnus von Horn med ikoniske regissører som David Lynch og Lars von Trier. 

Selv peker 41-åringen i andre retninger når han skal oppsummere hva han har latt seg inspirere av i arbeidet med en sorthvitt-film der hvert bilde forteller en historie om en nedslitt og nådeløs dansk hovedstad.   

– Den største inspirasjonskilden var «Schindler’s liste» – hvordan Spielberg klarte å gjenskape den verdenen på en utrolig troverdig måte. Det er en av de filmene der jeg føler at jeg foretar en tidsreise.   

– En annen veldig stor inspirasjon kom fra David Leans «Oliver Twist» fra 1948. Scenografien, skuespillerne og kostymene er fantastiske – alt føles veldig tilstedeværende og er samtidig utrolig overdrevet, helt i tråd med Dickens’ verden.